high above the sky

Det innlegget her blir nok ikke s sinnsykt morsomt, jeg fler for vre litt dyp, p en mte. Si litt hva jeg mener om ting. Jeg vil ikke ha sprsml, eneste jeg vil, er f sagt det.

Kjenner du flelsen av vre s glad, at man nesten fr lyst til grte, fordi man er s lykkelig? Den flelsen sitter jeg med n. Jeg har det bra, jeg har verdens steste kjreste, bare tenke p henne, fr meg til smile bredere enn noen gang. Ogs har jeg noen fantastiske foreldre, som jeg vet er glad i meg. Verdens beste storebror, venner og dyr. Man blir p en mte litt over skyene, alt er bra og fint.

Dessverre varer ikke den flelsen s lenge, for andre flelser tar over. De flelsene som fr deg til grte, men ikke av lykke denne gangen. Denne gangen av sorg, og andre ting som fr deg trist. Disse flelsene har lett for ta over alt for ofte hos meg, spesielt nr det blir stille rundt meg og jeg fr tid til tenke, eller hvis jeg blir redd. Veldig ofte, nr jeg blir redd kommer alle tankene rundt det som er negativt. Da blir jeg stille og kveler grten som presser p. Jeg skulle nske jeg kunne klare prate om ting som plager meg oftere, men jeg er alt for vandt til fikse opp ting selv. Dette bare skaper mer aggresjon, jeg blir mye fortere sint og klager mer enn noe annet. For tiden sliter jeg med mye, med ting folk tenker "Det der skjer vel aldri meg?" om. Jeg sier bare en ting, ALDRI, aldri tenk den tanken, for ting kan fort snus p hode. Ting som "aldri skjer deg" kan fort skje. Man m ikke ta seier p forhnd, for ting forandrer seg alt for fort, samme med mennesker. Folk kan det og dolke andre i ryggen, s ikke stol for mye p dem, hvertfall ikke de som liksom skal st deg aller nrmest.








Ja, jeg har tatt alle bildene, de er fra London-turen. Vil du lese innleggene om London-turen?
DEL 1/SHOPPINGEN: HER DEL 2/ P!NK-KONSERTEN: HER DEL 3/FLYTUR OG MER: HER

4 kommentarer

Julie

22.jul.2010 kl.09:09

SV: Okei ..:)

Karoline

22.jul.2010 kl.19:53

Det er enklere bli pvirket av det 'negative' enn det 'positive'. Skjnner deg godt, til tider er jeg s glad jeg ikke vet hvordan jeg skal vise det til hele verden, ellers s er det omvendt, jeg er s deprimert og bekymra ovenfor alt at jeg ikke klarer slutte grte.

Jeg klarer ikke stole p folk n mer, jeg fler at jeg blir dolket i ryggen av dem jeg begynner stole p med engang. Det er snn 'h n stoler jeg p deg' 'pang, ikke n mer'. Jeg hater klage, og folk som klager. Uff.

Verden er s komplisert.

maral

22.jul.2010 kl.21:29

:'<

Ellen, stol p meg, de som fr deg til fle deg snn er ikke verdt det. nr de selv innser at det de driver med

ikke har profitt for noen, er de de som sr igjen emptyhanded imens du gr av med seieren.

Du kan jo sette av det meste av energien din p fokusere p Helene istedet f. eks, du blir o glad av det? :D

De som delegger den gleden du har kommer selv til bli delagt av det de holder p med.

Hper bare at de finner det utfr det gr altfor langt ut :(

Og jeg VET at dette er klisj, men jeg tviler ikke p at de er de som fr tilbake det de fortjener til slutt.

GOOD LUCK <3

Karoline

24.jul.2010 kl.23:38

sv: jeg hadde aldri forestilt meg jeg skulle trre sette meg i kajakken og faktisk padle en lang tur, men pappa maste p meg i hele dag, og jeg hadde ikke hjerte til si nei mer til slutt, dessuten s angrer jeg hvertfall ikke n :3. Og jeg har vannskrekk, men s lenge jeg ikke er I vannet, men 'ovenfor' s gr all fint.

Selv om jeg innbilte meg at en hai eller hval skulle komme velte om kajakken min og spise meg da <_<

Skriv en ny kommentar

Mitt navn er Ellen, jeg er en femten r gammel jente fra Lrenskog, som for yeblikket bor p Skedsmokorset. Har en fantastisk kjreste og mange forskjellige interesser.
hits