high above the sky

Det innlegget her blir nok ikke så sinnsykt morsomt, jeg føler for å være litt dyp, på en måte. Si litt hva jeg mener om ting. Jeg vil ikke ha spørsmål, eneste jeg vil, er å få sagt det.

Kjenner du følelsen av å være så glad, at man nesten får lyst til å gråte, fordi man er så lykkelig? Den følelsen sitter jeg med nå. Jeg har det bra, jeg har verdens søteste kjæreste, bare å tenke på henne, får meg til å smile bredere enn noen gang. Også har jeg noen fantastiske foreldre, som jeg vet er glad i meg. Verdens beste storebror, venner og dyr. Man blir på en måte litt over skyene, alt er bra og fint.

Dessverre varer ikke den følelsen så lenge, for andre følelser tar over. De følelsene som får deg til å gråte, men ikke av lykke denne gangen. Denne gangen av sorg, og andre ting som får deg trist. Disse følelsene har lett for å ta over alt for ofte hos meg, spesielt når det blir stille rundt meg og jeg får tid til å tenke, eller hvis jeg blir redd. Veldig ofte, når jeg blir redd kommer alle tankene rundt det som er negativt. Da blir jeg stille og kveler gråten som presser på. Jeg skulle ønske jeg kunne klare å prate om ting som plager meg oftere, men jeg er alt for vandt til å fikse opp ting selv. Dette bare skaper mer aggresjon, jeg blir mye fortere sint og klager mer enn noe annet. For tiden sliter jeg med mye, med ting folk tenker "Det der skjer vel aldri meg?" om. Jeg sier bare en ting, ALDRI, aldri tenk den tanken, for ting kan fort snus på hode. Ting som "aldri skjer deg" kan fort skje. Man må ikke ta seier på forhånd, for ting forandrer seg alt for fort, samme med mennesker. Folk kan det og dolke andre i ryggen, så ikke stol for mye på dem, hvertfall ikke de som liksom skal stå deg aller nærmest.








Ja, jeg har tatt alle bildene, de er fra London-turen. Vil du lese innleggene om London-turen?
DEL 1/SHOPPINGEN: HER DEL 2/ P!NK-KONSERTEN: HER DEL 3/FLYTUR OG MER: HER

4 kommentarer

Julie

22.jul.2010 kl.09:09

SV: Okei ..:)

Karoline

22.jul.2010 kl.19:53

Det er enklere å bli påvirket av det 'negative' enn det 'positive'. Skjønner deg godt, til tider er jeg så glad jeg ikke vet hvordan jeg skal vise det til hele verden, ellers så er det omvendt, jeg er så deprimert og bekymra ovenfor alt at jeg ikke klarer å slutte å gråte.

Jeg klarer ikke å stole på folk nå mer, jeg føler at jeg blir dolket i ryggen av dem jeg begynner å stole på med engang. Det er sånn 'åh nå stoler jeg på deg' 'pang, ikke nå mer'. Jeg hater å klage, og folk som klager. Uff.

Verden er så komplisert.

maral

22.jul.2010 kl.21:29

:'<

Ellen, stol på meg, de som får deg til å føle deg sånn er ikke verdt det. når de selv innser at det de driver med

ikke har profitt for noen, er de de som sår igjen emptyhanded imens du går av med seieren.

Du kan jo sette av det meste av energien din på å fokusere på Helene istedet f. eks, du blir o glad av det? :D

De som ødelegger den gleden du har kommer selv til å bli ødelagt av det de holder på med.

Håper bare at de finner det utfør det går altfor langt ut :(

Og jeg VET at dette er klisjè, men jeg tviler ikke på at de er de som får tilbake det de fortjener til slutt.

GOOD LUCK <3

Karoline

24.jul.2010 kl.23:38

sv: jeg hadde aldri forestilt meg jeg skulle tørre å sette meg i kajakken og faktisk padle en lang tur, men pappa maste på meg i hele dag, og jeg hadde ikke hjerte til å si nei mer til slutt, dessuten så angrer jeg hvertfall ikke nå :3. Og jeg har vannskrekk, men så lenge jeg ikke er I vannet, men 'ovenfor' så går all fint.

Selv om jeg innbilte meg at en hai eller hval skulle komme å velte om kajakken min og spise meg da <_<

Skriv en ny kommentar

Mitt navn er Ellen, jeg er en femten år gammel jente fra Lørenskog, som for øyeblikket bor på Skedsmokorset. Har en fantastisk kjæreste og mange forskjellige interesser.
hits